Hvordan er det å være poly i Norge i dag? Dette er del 1 i en artikkelserie på 9 artikler der vi skal prøve å komme litt under huden på mennesker som er poly . Her kommer ufiltrerte tanker og opplevelser rundt tema som berører ulike deler av det å være poly. Vi begynner med noe som er et stort og vanskelig tema for mange. Å komme ut til verden rundt som poly. Å komme ut som poly er no som mange vegrer seg for. Mange er redd for reaksjoner fra familie og andre nære. For noen er det fare for at barna skal bli mobbet eller frykte for å miste eller gå glipp av jobb. Vi lever i et mononormativt samfunn, men det er masse lys i tunnelen. Ti ulike mennesker har her vært med å bidra med sin historie og sine tanker. Alle svarte på følgende med egne ord:
Er du åpen om din relasjonsidentitet? Hvorfor, hvorfor ikke?
“Jeg er ikke åpen om min relasjonsidentitet til andre enn mine nærmeste, rett og slett fordi det også påvirker min ikke-poly relasjon å være det. Fordommene om hva en polyrelasjon er, vil negativt påvirke min(e) partnere som ikke anser seg selv som poly.”
“Jeg er åpen med de aller fleste jeg møter i en privat/sosial kontekst, og med omtrent tre-fjerdedel av vennelisten min på Facebook. Jeg er ikke åpen med egne besteforeldre og andre fra den generasjonen, og heller ikke med en del andre fjerne slektninger og venner av vi ikke har noe med å gjøre i det daglige. Jeg er ikke åpen i media eller generelt i det offentlige på nåværende tidspunkt.
“Jeg er åpen om min relasjons identitet, jeg mener ikke det er noe og skjule, jo mer
åpne folk er om det rundt, jo mer åpent blir samfunnet er min tanke, av og til er det
litt skummelt og tankene fyker rundt hva andre mener om mitt liv, men i det store og
hele er det den jeg er og jeg er ikke flau over det.”
“Vi er ikke helt åpne om vår relasjonsidentitet enda. En del venner vet om det, og vi legger ut små drypp på sosiale medier for å ufarliggjøre og informere uten å presse det på noen. Vi synes det er vanskelig å komme ut på grunn av fordommene som tydelig er der ute, og fordi vi har små barn. Frykten er at de skal bli mobbet for at mamma og pappa ikke er som "alle andre". “
“Jeg er så åpen fordi det er viktig for meg å være ærlig med personene rundt meg. Jeg liker ikke å lyve til folk. Det er også viktig for meg at begge partnerne mine har en plass og blir anerkjent av andre som mine primærpartnere.
Jeg er så lukket fordi jeg tar hensyn til mine fremtidige barns preferanser om å være/ikke være semi-offentlige personer. Og fordi jeg forsøker å ta hensyn til egen- og mine partneres karrierer.”
“Da jeg kom ut som poly, så hadde jeg kommet som både trans og gay og før det hadde jeg kommet ut som bi, så var ikke så veldig big deal. Folk tok det veldig greit. Husker jeg sa det til en jeg datet for litt over et år siden, og han var ikke så veldig keen på det. Men i dag så er vi samboere og har det veldig fint sammen og han godtar at jeg er poly.”
“Første gangen jeg fikk en kjæreste i tillegg til den jeg var kjæreste med fra før av bestemte vi oss for å holde det skjult til samboeren min også hadde en kjæreste. Det føltes ugreit å holde det hemmelig, det føltes som noe som gjorde meg så glad ble redusert til en skitten hemmelighet. Så neste gang jeg hadde to kjærester på samme tid var jeg ikke villig til å holde det hemmelig, jeg ville fortelle om hvem som gjorde meg så glad. Jeg møtte respekt, nysgjerrighet, usikkerhet og følsomhet.”
“Jeg bruker ikke benevningen poly på meg selv. Fordi at det, som med eksempelvis veganere, har mange fordommer og antagelser. Jeg sier at jeg vil ha ulike relasjoner, som ikke er så fastsatt som dagens relasjoner. Som kjæreste og venn. Hvorfor gå inn i normene og rammene til dagens forhold? Jeg vil utvikle mine relasjoner- i god dialog. Det er noe vanskelig å få til i praksis fordi en god del gutter forsvinner fort når jeg sier jeg ikke vil være monogam. Andre oppfatter meg som en bruks ting- typ:»Dette er jo ikke seriøst.» Altså er det vanskelig å være kjærleik og fargerik i møte med de svarte hvite folkene. Den balansen, jobber jeg fortsatt med. ”
“Det er vondt når mennesker du bryr deg om, og som du trodde brydde seg om deg, bare kutter deg ut av livet sitt. Men om jeg i deres øyne ikke er verdig deres kjærlighet , så er ikke de verdig min. Heldigvis er venner den familien du velger selv. Jeg føler det er viktigere å respektere seg selv enn å søke andres respekt på bekostning av hvem jeg er”
"Ja jeg er åpen om det, til nære venner og andre der samtaleemnet om relasjoner kommer opp. Jeg presser det ikke på andre, men er ærlig når jeg blir spurt om det. Jeg synes det er viktig å ufarliggjøre og informere om at poly er et alternativ, som mange andre. Jeg har ikke vært åpen til foreldre eller annen nær familie ennå. Det er fortsatt vanskelig pga fordommer og frykt for utestengelse. Ikke for meg, men for mine barn."
Dette var ni korte fortellinger fra mennesker i ulike faser av livet med ulik bakgrunn og ulike forutsettninger. Det eneste som er likt for dem alle er at de bor i norge og er poly. Neste uke kommer del to : Idetitet eller livsvalg. Vi har spurt “Er det å være poly for deg en del av den du er, eller noe du velger å gjøre?”